Tyra Tønnessen: Planlagt intuisjon, bevisste veier til det ubevisste
Stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, Fakultet for scenekunst
Improvisasjonsteknikk i arbeidet med utviklingen av forestillinger og roller:
”I drømme er vi alle geniale”. Erkjennelsen av underbevissthetens skapende kraft har vært en viktig basis for nesten all kunst de siste hundre år. Også dramatikerne har interessert seg for drømmen, for det irrasjonelle i ulike versjoner, og gjort dette til et av de viktigste aspektene ved det moderne drama. Hvordan har så denne interessen manifestert seg i det praktiske teaterarbeidet, i forestillingenes tilblivelsesprosess?
Min erfaring etter snart seks år som regissør, er at vi i norsk teater mangler et ledd av underbevissthetens aksjon i prøveprosessen. Vi kan ikke nok og vet ikke hvordan vi skal aktivisere skuespillerens latente potensial. Hvordan styre et kunstnerisk kollektiv inn i en dypere, mer personlig, mer dristig skapelsesprosess?
Bilder fra forestillingene "Et dukkehjem" og "Et annet dukkehjem". Fotograf: Ola Røed
Jeg oppdaget allerede under studiet ved Statens Teaterhøgskole at det noen ganger oppsto situasjoner der skuespilleren sluttet å tenke med hodet og begynte å ”tenke med kroppen”.
Med det mener jeg at det der og da oppsto fysiske situasjoner der det var åpenbart at skuespilleren hadde kontakt med en underbevissthet som hun ikke selv kunne gjøre rasjonelt rede for, og jeg forsto at det eksisterer en nær forbindelse mellom kroppen og det ubevisste, slik at skuespilleren i fysisk improvisasjon kan finne stemninger, minner, bevegelser og assosiasjoner som vedkommende ellers ikke har tilgang til og heller ikke kan gjøre verbalt rede for.
Disse situasjonene oppsto ofte i forbindelse med improvisasjon styrt etter en metode arvet av Stanislavskij/Meyerhold og formidlet av professor Irina Malochevskaja, ”Metoden for handlende analyse”. Det spesielle med disse improvisasjonene, er at det som ble produsert da hadde større kunstnerisk kvalitet enn det vi sammen og rasjonelt klarte å tenke oss fram til, eller det jeg selv hadde klart å forberede før prøven: Mer uventet, mer originalt, mer personlig, mer emosjonelt og nesten alltid mer samtidig og moderne.
Etter at jeg begynte å arbeide profesjonelt som regissør, har jeg ikke hatt anledning til å fordype meg nok i dette forskningsområdet. I den grad jeg har klart å skape originale forestillinger, skyldes det først og fremst en utvikling av den delen av arbeidet som angår regispråk:
Valg av og bearbeidelse av materiale, tolkning, estetikk…
Arbeidet med skuespillerne har i sterkere grad vært styrt av tradisjon, skuespillernes utdannelse/trening og av tidspress. Jeg ønsker å bruke stipendarbeidet til å utvikle en dypere og mer metodisk forståelse for arbeidet med improvisasjon, for senere å kunne aktivisere regissøren og skuespillernes ubevisste mer effektivt og interessant.
Forestilling
Forestillingen [i Et dukkehjem] går i to versjoner i Tromsø Hålogaland Teater og regissør Tyra Tønnessen spiller Henrik Ibsens [i Et dukkhjem] og samtidig [i Et annet dukkehjem]; den første tradisjonell og den siste der rollene Norvald og Tora er hovedpersonene.
Forestillingen ble spilt frem til 16. mai 2008.