Ane Hjort Guttu: Å se er politisk
Stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, Fakultet for visuell kunst
Begrepet ”politisk kunst”, slik det brukes i dagligtalen, impliserer at det finnes kunst som er politisk og kunst som ikke er det. En slik oppfatning bidrar til å sementere den gjengse forestillingen om at politikk er et separat fagfelt som ligger over eller på siden av vanlige menneskers livserfaring. Det innsnevrer ideen om hva som er politisk, og gjennom det, hva som er mulig å endre i et samfunn.
I mitt stipendprosjekt Looking is political ønsker jeg å problematisere den gjengse oppfatningen av politisk kunst, og å skape kunstneriske arbeider med en mer kompleks forståelse av samspillet mellom politikk, estetisk erfaring og menneskenes hverdagsliv.
Det har vært en viktig politisk og estetisk strategi for kunstnere å nærme seg ”verden utenfor” ved å ta stadig nye deler av den inn i kunstinstitusjonen på ulike måter. Dette har skapt et vidt og plastisk kunstbegrep der det til slutt bare er tilknytningen til kunstinstitusjonen som representerer grensen for kunsten. For mange kunstnere har nedbrytningen av grensen mellom kunsten og samfunnet, mellom kunstnerne og de andre, framstått som den fremste, ja, eneste, måten å arbeide politisk på. Og den har foregått i like stor grad gjennom kunstens distribusjonssystemer som gjennom dens innhold.
Gjennom Looking is political ønsker jeg å se nærmere på hvordan kunstnere har arbeidet med grensen mellom kunsten og livet, eller søkt å bryte ut av kunstinstitusjonen. Dette vil innebære historiske studier av hvordan kunsten har alliert seg med revolusjonære bevegelser, for eksempel Arts and Craft-bevegelsen, russisk avantgarde, fransk situasjonisme 1967-1972 og latinamerikansk politisk konseptkunst på 70-tallet. Jeg er interessert i hva slags formale strategier som har utviklet seg gjennom denne kontakten, hvordan det har blitt skapt nye former for presentasjon og distribusjon og nye kunstner- og betrakterroller. Det er ikke mulig å se på dette på noen uttømmende måte, men jeg vil gjøre enkelte relevante punktnedslag. Jeg ønsker også å studere politisk teori og gå gjennom diskusjonen om muligheten for en avantgardistisk posisjon i dag.
Målet for Looking is political er å utforske hvordan man kan finne nye former for utprøving og utfordring av grensen mellom kunsten og det som er utenfor kunsten, og hvordan dette kan bidra til å framheve den estetiske erfaringen som revolusjonær kraft. Den praktiske delen av prosjektet vil bestå av konkrete kunstneriske produksjoner. Dette betyr ikke å forplikte seg til å “prøve ut” politisk-estetiske strategier i praksis; målet kan også være å problematisere ulike spørsmål gjennom tradisjonelle kunstverk i kunstinstitusjonen. Men jeg opplever det som svært utfordrende å gå inn i mer forpliktende politiske overveielser. Det kan også endre måten jeg forholder meg til kunstinstitusjonen og kunstverket på.