Andreas Siqueland: Maleriets sted
Stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, Fakultet for visuell kunst
Som stipendiat ved Kunstakademiet (KHiO) vil jeg arbeide med maleri. Ved å bruke dette tradisjonelle mediet, vil jeg prøve å skape et nytt språk for hvordan man kan beskrive forholdet mellom maleri og sted.
Arbeidet har utgangspunkt i min egen maleriske praksis og åpner for en dialog med andre kunstfelt for å diskutere maleriets sted i dag. Prosjektet vil bli bedømt på grunnlag av en avsluttende maleriutstilling med en katalog som dokumenterer og begrunner arbeidet.
Utgangspunktet for arbeidet er den moderne forståelse av maleriet fra romantikken frem til vår egen tid. Maleriet har en særegen evne til åpne opp for nye verdensbilder, til tross for flere forsøk på å angripe og avskrive det som ubetydelig. Etter en neokonseptuell bølge med sosialrelasjonelle prosjekter, i en tid der grenseoppgangen mellom ulike genre og fagområder har blitt mer og mer utvisket, produseres det fremdeles samtidsaktuelt maleri. I denne situasjonen blir det aktuelt å diskutere på hvilke premisser en mediespesifikk praksis har sin fremtid.
Ut fra dette perspektivet, er det interessant å spørre hva som skiller maleriet i dag fra det som ble laget for førti år siden, eller tidligere, og hvordan vi stiller oss til maleri som medium i dag. Som detektiven i en kriminalroman, er min oppgave å finne et svar på dette mysteriet. Det som er under lupen er min egen kunstneriske produksjon. I min etterforskning vil jeg gå i fotsporene til enkelte kunstnere – døde og nålevende. Reisen vil bringe meg tilbake til åstedet, der kunstnere har vært eller oppholder seg; der den ”kriminelle” handling er eller har vært var begått.
Jeg har min bakgrunn i klassisk figurativt maleri, basert på faktisk observasjon og fotografisk forlegg. Arbeidet er ofte prosjektbasert og knyttet seg konseptuelt opp mot en utstilling eller utstillingsidé. Min interesse for maleriet er dets særegne evne til både å fortelle en historie – reell eller selvoppdiktet (imaginær), og maleriets fysiske materialisering gjennom stofflighet (materialvalg) og plassering (sammenheng).
De siste fem årene har jeg hovedsaklig drevet samarbeidsprosjektet aiPotu med Anders Kjellesvik. aiPotu er en selvorganisert mobil plattform for produksjon og visning av kunst. Navnet stammer fra en speilvending av Utopia. Vårt arbeid er reisebasert og fokuserer på å lage stedsspesifikke intervensjoner og aksjoner, ofte tenkt som en bro mellom institusjonen og det offentlige rom. Arbeidet tar utgangspunkt i å produsere kunst lokalt med lokale materialer og lokal tilstedeværelse. Valg av medium avhenger av sted og situasjon.
Mitt arbeid med aiPotu er nært knyttet til min maleriske praksis. Jeg forstår maleri som en utopisk geskjeft; en beskrivelse av eller en leting etter et ikke-sted. Modernismens fall resulterte i et postmodernistisk vakuum, hvor historien plutselig sto stille, som markerte slutten på utopisk tenkning. Vi har brukt de siste førti årene på å samle bruddstykkene av modernismen. Vi er nå i ferd med å sette sammen puslespillet på nytt og lage en ny fortelling i kraft av fortiden. Med kritisk distanse, har vi med humor og ironi forsøkt å sette sammen bildet på nytt. Samtidsmaleriet er en ny form for utopisk tenking; en ny måte å tenke på verden omkring oss – hvordan den er eller kan oppleves. Hva slag sted dette er, er hva jeg vil undersøke i stipendperioden.