Stipendprogrammet kommet for å bli
Fire år etter oppstarten av Stipendprogrammet er programstyrets leder Siri Meyer godt fornøyd med at ordningen er vel etablert og på vei mot offentlig anerkjennelse. - Ordningen viser at det er rom for andre tilnærminger til kunnskapsproduksjon, sier hun.
Siri Meyer, Professor i kunsthistorie ved UiB, leder av programstyret for Stipendprogrammet. Intervjuet av Peter Klasson (KHiB) november 2007
Siri Meyer slår fast at arbeidet med å utvikle Stipendprogrammet har ført frem
Ordningen er etablert i sektoren med formelle rammer og god styringsstruktur. Kunnskapsdepartementet er veldig begeistret for utviklingen av prosjektet, og har tillit til at det holder et nødvendig kvalitativt nivå. Departementet er også tilfreds med at reglement og rutiner er på plass slik at det formelle ivaretas. Siri Meyer, som er professor i kunsthistorie ved UiB, har vært leder av programstyret siden oppstarten i 2002.
- Det å tenke på kunst som en form for kunnskapsproduksjon er en forholdsvis ny tradisjon. Tidligere har romantikkens tankegods stått sterkt, med vekt på kunst som ekspressivt selvuttrykk. Når kunst blir anerkjent som en ny og alternativ form for kunnskap, vil det på sikt kunne åpne nye handlingsrom for kunstnere. De bør for eksempel kunne søke postdok-prosjekter eller inngå i ulike typer prosjektarbeid på lik linje med universitetsutdannede akademikere.
- En av utfordringene fremover blir å få Norges Forskningsråd til å åpne dørene for våre kandidater og gi tilskudd til prosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid, sier Siri Meyer. Hun ser allikevel at det gjenstår en del før dette blir en realitet.
Tverrfaglighet
Stipendprogrammet samler stipendiater fra ulike kunstfelt og har tverrfaglighet som en viktig arbeidsform. Alle stipendiatene og deres veiledere samles to ganger årlig til faglige diskusjoner om det de arbeider med. I tillegg deltar nye stipendiater i et antall obligatoriske kurs i løpet av det første året i programmet.
- Mange av stipendiatene som møtes her holder kontakten også etter at stipendperioden er over, opplyser Meyer. På sikt vil det gi ringvirkninger for hele kunstfeltet.
Stipendiat Amanda Stegell var den første som gjennomførte programmet, og fullførte i januar 2007. « The Emotion Organ » , et orgel som, når det spilles på, visualiserer stemninger gjennom ulike lys- og luktopplevelser.
Unik ordning
Det var nybrottsarbeid for å få ordningen på plass da man begynte i 2002. Det fantes ikke tilsvarende ordninger innen høyere utdanning i Europa som i like konsekvent grad la vekt på kunstnerisk arbeid.
- Et program hvor sluttresultatet er et kunstnerisk verk av høyeste kvalitet var unikt den gangen vi utformet rammeverket. De utenlandske kunstnere som har roller i programmet som veiledere, sensorer og forelesere forteller oss at vi fortsatt er spesielle.
- Det står og faller på kvaliteten av det kunstneriske verket som leveres. Programmet ville vært mislykket hvis det var de middels flinke kunstnere som ble tatt opp. Stipendiatene skal ikke bare produsere kunstverk av høy kvalitet, de skal også dokumentere prosessen og reflektere over hvordan de står i dialog med andre verk og andre kunstnere på fagfeltet. Dette bidraget til den faglige diskursen har høy prioritet i programmet. Men refleksjonen og diskusjonen av verket skal ikke ha form av en akademisk avhandling. Det er opp til stipendiatene å finne frem til alternative formidlings- og kommunikasjonsformer. Slik håper vi at det over tid vil skapes nye modeller og redskaper for hvordan kunstnere kan kommunisere med hverandre og med publikum.
Ordningen skal nå for første gang evalueres. Det vil skje i løpet av 2008, og da har man erfaringer fra to kull som er ferdige med treårsperioden. Forskningsrådet har gitt støtte til et forskningsprosjekt som skal undersøke de ulike metodene som kandidatene i programmet har benyttet. FoU-rådgiver Søren Kjørup ved Kunsthøgskolen i Bergen begynner på dette arbeidet våren 2008.
Trond Lossius, stipendiat ved KHiB 2003 - 2007, under forberedelsene til utstillingen « White Out » ved Visningsrommet, USF Verftet, september 2005.
Institusjonsutvikling
Stipendprogrammet fordrer innsats fra den enkelte institusjon som er vertskap for stipendiaten. Her har institusjonene selv gradvis økt sin forståelse av hva dette innebærer.
- Man var kanskje ikke forberedt på forholdene som må legges til rette for hver enkelt stipendiat, kommenterer Meyer. Hun påpeker at dette ikke bare gjelder praktiske forhold som kontorplass og utstyr, men også faglig oppfølging.
- Stipendiaten skal få et fagspesifikt tilbud og faglig oppfølging fra lærestedet. De må involveres i institusjonens daglige virke. Men det forventes også at stipendiaten yter noe tilbake, i form av faglig engasjement, og at resultater og erfaringer underveis i prosjektet deles med studenter og stab.
- En annen effekt av programmet er at kvaliteten på veiledere blir bedre. På samlingene kurser vi nye veiledere og får nye og gamle veiledere til å utveksle erfaringer.
Av syv kandidater som startet opp på det første årskullet har fire fullført programmet til nå.
Teksten er hentet fra KHiBs Ã…rbok for 2006 - 2007