Ny rapport med evaluering av Stipendprogrammet
Stipendprogrammet v/ programstyret foretok i løpet av 2008 en omfattende evaluering, og resultatene fra denne er nå samlet i en egen rapport kalt "Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid 2003-2008, Presentasjon og evaluering".
Evalueringsrapporten kan lastes ned her (PDF-format).
Rapport: evaluering av Stipendprogrammet 2003 - 2008
Last ned Evaluering Stipendprogrammet 03 - 08.pdf (3,69 MB)
For papirutgave, vennligst kontakt stipendprogrammets koordinator på lcb@khib.no
(NB! begrenset opplag).
Omtale i Billedkunst
5. mai 2009 gjorde Billedkunst et intervju med Siri Meyer om evalueringen:
Stipendiatprogram med utfordringer
Fra innledende kapittel: Sammendrag
Programstyret presenterer her sin evaluering av Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid etter fem års drift. Evalueringen redegjør for bakgrunnen for opprettelsen og programstyrets oppdrag, og for hvordan de forskjellige dimensjonene ved programmet er gjennomført og utviklet gjennom denne oppstartsperioden. Rapporten stiles til Kunnskapsdepartementet, som vil ta stilling til hvordan denne eventuelt skal følges opp videre.
Programmets omfang har vokst betydelig i løpet av de fem årene, og fra et første opptak på 6 stipendiaterhøsten 2003, omfatter programmet pr. 01.01.09 nå 35 stipendiater. Av disse er 20 finansiert av departementets direkte bevilgning. De øvrige er finansiert gjennom institusjonene, dels ved at disse har fått midler gjennom institusjonenes basisbevilgning, dels som følge av forsinkelser slik at ansvaret for finansieringen er gått over fra departementet til institusjonen. En stipendiat er finansiert med eksterne midler, gjennom en prosjektbevilgning fra NFR.
Programstyret har som ett grunnlag for selvevalueringen gjennomført tre spørreundersøkelser blant henholdsvis stipendiater, veiledere og institusjonsledere. Oppslutningen på undersøkelsene har vært god, og tilbakemeldingene er entydig positive. Mest interessant er det at både veiledere og institusjonsledere vurderer stipendiatenes nivå som høyt i internasjonalt perspektiv, og at veilederne mener at programmet også har en høy faglig standard.
Dette forsterkes av resultatene for de 9 stipendiatene som har fullført programmet og gjennomført sluttvurderingen. Bedømmelseskomiteene har hatt stort internasjonalt innslag og høyt faglig renommé. Av de som har gjennomført sluttbedømmelsen har 7 bestått, mens 2 ikke fikk sine kunstneriske prosjekt godkjent. Dette innebærer både at sluttbedømmelsen er reell, samtidig som programmet har hatt gode faglige resultater i kombinasjon med god gjennomstrømning og en meget høy gjennomføringsprosent. Av de syv som har bestått sluttvurderingen, er seks tilsatt i stillinger med høy faglig relevans i forhold til den enkeltes kunstneriske profil.
Evalueringen går nærmere inn på både de formelle og de faglige dimensjoner ved organiseringen og gjennomføringen. Slik programstyret vurderer dette, er det oppnådd meget gode resultater i løpet av femårsperioden – og da særlig i lys av at man her har hatt ansvar for å utvikle nye standarder knyttet til et tverrfaglig område som dekker alle kunstneriske disipliner. Programmet er i realiteten er nasjonal forskerskole, men med utvidet ansvar. I stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er det programstyret som har det overordnede faglige ansvaret og som er akkreditert for eksamensretten.
Kravet om at stipendiaten skal levere en kombinasjon av kunstnerisk resultat og kritisk refleksjon må kunne betegnes som programmets faglige kjerne. Her er man fortsatt i startfasen av å skape nye fagtradisjoner og faglige forbilder. Programstyret har derfor fått utarbeidet en egen delrapport av professor Søren Kjørup, som spesielt tar for seg de deltagertekstene som følger sluttvurderingen for den enkelte stipendiat. Hans rapport inngår som en egen del av programstyrets presentasjon.
Professor Kjørups vurdering er at programmet har foretatt viktige og riktige fagstrategiske valg, og at man har nådd langt i løpet av denne oppstartsperioden. Både han og programstyret er samtidig av den klare oppfatning at det her fortsatt er et stort potensiale for videreutvikling.